Skatteetaten og eiendomsskattelova har ulike definisjoner på hva som er næring eller ikke.

 

Skatteetaten har at det som har en form for omsetning/fører til bytting av varer/tjenester mot penger er næring.

 

I eiendomsskattelova står i § 4 andre avsnitt står:

«Til faste eigedomar vert rekna bygningar og tomt som høyrer til, huslause grunnstykke som hagar, lykkjer, vassfall, laste-, opplags- eller arbeidstomter, bryggjer og liknande og likeeins næringseigedom. Til næringseigedom vert m.a. rekna fabrikkar, sagbruk, industrielle verk, steinbrot, losse- og lasteplassar og liknande arbeids- og driftsstader samt kontorlokale, butikk, hotell og serveringsstad mv.»

 

I eiendomsskattelova som uttrekket over er fra er ikke utleie eller noe som kan tilsvare dette nevnt, altså er det ikke næringseiendom.

 

I eiendomsskattelova står i § 8 A-2 (1) står:

«(1) Verdet av eigedomen skal setjast til det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal.»

 

I forbindelse med eiendomsskatt må vi se på hva bruk det er på eiendommen. Når det gjelder 32/6 – dersom det blir produsert varer eller tjenester på eiendommen? -så er det næringseiendom.

​

Er eiendommen for opphold av lengre eller kortere perioder, for å bo på, fast eller i fritid, så er eiendommen etter eiendomsskattelova enten en bolig- eller fritidseiendom.