top of page

Om eiendomsskatt
 

Ord, uttrykk, spørsmål og svar
 

Vi har samlet en del informasjon om hva eiendomsskatt er, hvordan den beregnes, ord og uttrykk samt spørsmål og svar. Denne siden er ment som oppslagsverk for fagpersoner, eiere og andre som vil lære mer om eiendomsskatt.

 

Eiere som har spørsmål om konkrete saker, bes kontakte den enkelte kommune. Klage på eiendomsskatt må sendes til kommunen (for kommunal takst) eller skatteetaten (for skatteetatens boligverdier/formuesgrunnlag).

  • Skattegrunnlag
    Skattegrunnlaget er den vedtatte taksten fratrukket eventuelle reduksjosnfaktorer og bunnfradrag. Eksempel: Takst: kr 1.000.000,- Obligatorisk reduksjonsfaktor: 30% Bunnfradrag: kr 50.000,- Skattegrunnlag: kr 650.000,-
  • Integrert bod/garasje/vinterhage
    Integrert bod/garaasje/vinterhage betyr at boden, garasjen elleer vinterhagen er en del av en bolig- eller fritidsbygning, altså ikke en frittstående bygning.
  • Bruksnummer
    Alle eiendommer har sitt eget gårds- og bruksnummer. Nyere fradelinger fra samme eiendom får samme gårdsnummer, mens bruksnummeret er det neste ledige bruksnummeret i den samme gårdsserien. Bruksnummer er ofte forkortet med Bnr. Ordet bruksnummer stammer fra når gårdene ble delt opp i mindre bruk (mindre bruksenheter på gårdene). Det ble vanlig å tildele disse brukene bruksnumre. Dette behovet dukket opp når man skulle dele opp eiendom som skulle arves av flere enn en person. Siden den gang har salg av eiendommer gitt det største behovet for fradeling av nye bruksnummer på hovedeiendommmene.
  • Sjablong
    Sjablong er en kvadratmeterpris for ulike bygningsgrupper eller bygningstyper. Sjablongen bygger som regel på analyser av omsatte (solgte) eiendommer i kommunen.
  • Gårdsnummer
    Gårdsnummer er det nummeret gården hadde som eiendommen er fradelt fra. Alle nyere fradelinger får alltid samme gårdsnummer, mens bruksnummeret er det neste ledige bruksnummeret i den samme gårdsserien. Gårdsnummer er ofte forkortet med Gnr. Ordet gårdsnummer stammer fra at det i Norge fra gammelt av var store gårdsbruk, gjerne eid av konger, høvdinger, kirken eller adelsmenn. Gårdene dekket ofte større deler i en kommune, og hver eiendom fikk tildelt gårdsnummer.
  • Festetomt
    I stedet for å eie en eiendom, kan man inngå en festekontrakt, altså en leiekontrakt på eiendommen. Fester vil etter festeavtalen kunne bygge seg en bolig eller næringsbygning på en aktuelle eiendommen. Eiendommer med slikt leieforhold kalles en festetomt eller en bykslingstomt. Med en festekontrakt betaler man en årlig festeavgift til den som er grunneier. Festekontrakter er tidsbestemte kontrakter.
  • Bunnfradrag
    Et bunnfradrag er et kronebeløp som trekkes fra eiendomsskattegrunnlaget før skatten beregnes. Kommunestyret skal hvert år ta stilling til bruk av bunnfradrag ved beregning av eiendomsskatt. Det er altså kommunestyret som bestemmer om det skal være bunnfradrag eller ikke. Eiendomsskatteloven åpner for at kommunestyret kan gi et bunnfradrag til bolig- og fritidseiendommer. Bunnfradraget må i fall vedtas hvert år i budsjettprosessen i kommunen. Dette er en måte å lette skattetrykket for innbyggerne på. Der det gis bunnfradrag skal dette være likt på både bolig- og fritidseiendommene. Eksempel: eiendomsskattetakst = 1 mill, obligatorisk redusksjonsfaktor er 70 %, bunnfradraget er 50 000 - da blir grunnlaget som en kan skattlegges for lik (1 000 000 * 70 %) - 50 000 = 650 000.
  • Arealfaktor
    Arealfaktorer kan brukes for å justere taksten i henhold til bygningenes størrelse. Det varierer fra kommune til kommune om man bruker arealfaktorer i kommunal taksering eller ikke, og hvilke faktorer og arealinndelinger man bruker. Et eksempel på bruk av arealfaktor kan være: X kommune ser at de første 100 kvm av en enebolig har 100% verdi, mens for de neste 100 kvm har arealet bare halvparten av verdien. X kommune setter da arealer over 100 kvm til å ha 50% verdi. For å finne ut om din kommune bruker arealfaktor, se retningslinjer for taksering for den aktuelle kommunen.
  • Skatteseddel
    En skatteseddel er et dokument som viser hvordan taksten er beregnet og hva som er lagt til grunn for beregning av eiendomsskatten. Årlig skatteseddel vil i en kommune normalt ikke inneholde detaljert informasjon om taksten når taksten ikke er endret fra foregående år. Av både skatteliste og skatteseddel skal følgende informasjon fremgå: Identifikasjon av skatteobjektet/eiendommen (gnr/bnr), fastsatt eiendomsskattetakst, obligatorisk reduksjon 30 % for boligeiendommer og fritidseiendommer, bruk av eventuelt bunnfradrag for boliger og fritidseiendommer, skattesats samt utregnet skattebeløp. Det året taksten er ny eller endret fra foregående år, vil eier også få tilsendt informasjon om hvordan den nye taksten er beregnet.
  • Likningsverdi
    Likningsverdi er i dag formuesverdi. Formuesverdien er 25% av boligens markedsverdi etter Skatteetatens og SSB sine beregninger.
  • Borettslag
    Borettslag er et andelslag (selskap) som eies av andelseierne som bor i borettslaget. Desom du eier bolig i et borettsag, eier du en andel i borettslaget og har enerett til bruk av din bolig/leilighet. Andelseierne har ikke personlig ansvar for borettslagets gjeld (fellesgjeld). Andelseierne betaler felleskostnader som skal dekke boretssalgets løpende driftsutgufter. Kilde: https://lovdata.no/dokument/NLO/lov/1960-02-04-2 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Prop-115-L-2009-2010/id603192/?ch=3
  • Bruksenhetsnummer
    Alle bruksenheter har et bruksenhetsnummer, slik at man kan identifisere de ulike bruksenhetene i en bygning og hvor de er plassert. Bruksenhetsnummeret, som tidligere ble kalt bolignummer, består av en bokstav og fire tall. Bokstaven og de to første tallene angir hvilken etasje leiligheten ligger i, og de to siste angir bruksenhetens/leilighetens nummer i etasjen, regnet fra venstre mot høyre. Eksempel: H0102. Ved å oppgi bruksenhetsnummeret ditt til folkeregisteret, gjør du det lettere for ambulanse, politi og brannvesen å finne raskere frem til leiligheten din. Garasjer eller bygninger hvor folk normalt ikke har fast opphold får ikke registrert eget bruksenhetsnummer, men en unummerert bruksenhet.
  • Fritak § 5
    Eiendommer som havner under eiendomsskatteloven § 5 er obligatorisk fritatt for eiendomsskatt. Kilde: https://lovdata.no/lov/1975-06-06-29/§5
  • Eiendomsskattetakst
    Eiendomsskattetakst er den verdien en kan gå ut fra at eiendommen skal kunne omsettes for ved et fritt salg i markedet. Dette innebærer at salg i familie eller nære relasjoner ikke vil kunne legges til grunnlag for en verdsetting av eiendommen. Kilde: https://lovdata.no/lov/1975-06-06-29/§8a-2
  • NS 3940
    NS 3940 står for Norsk standard 3940. Norsk Standard 3940 er Areal- og volumberegninger av bygg. Den utgis og forvaltes av Standard Norge.
  • Forhold på eiendommen (forhold ved bygg/indre faktor/IF)
    Forhold på eiendommen, også omtalt som forhold ved bygg eller Indre faktor (IF), beskriver forhold inne på eiendommen som vil påvirke eiendommens antatte markedsverdi. Merk at det er retningslinjene for taksering for den enkelte kommune som gjelder. I retningslinjene for taksering vil det stå noe om hvordan faktoren vurderes. Faktoren forhold på eiendommen er en skjønnsmessig vurderingsfaktor. Eksempler på forhold ved bygg kan være standard, kvalitet, alder og tilstand på bygningsmasse Det kan også være forhold på selve tomta, som opparbeidelse og innretninger ellers som er inne på eiendommen.
  • Klagenemnd
    Klagenemnd oppnevnes av kommunestyret. Klagenemnda består minimum tre personer, og deres oppgave er å behandle klager på eiendomsskatt. Kommunestyret avgjør om de vil ha en egen klagenemnd for eiendomsskattesaker, eller om det er den ordinære klagenemnda i kommunen som skal benyttes til å behandle eiendomsskatteklager. Dersom sakkyndig nemnd ikke gir medhold i en klage, går saken videre til klagenemnda. Klagenemndas vedtak er endelig og kan ikke påklages.
  • Festenummer
    Festeeiendommer får som hovedregel et eget festenummer i tillegg til grunneiendommens gårds- og bruksnummer. Festeeiendommer tildeles det neste ledige festenummeret når det opprettes festeeiendom. Enkelte kommuner kan likevel velge å gi festeeiendommer egne bruksnumre. Festenummer er ofte forkortet med Fnr.
  • Punktfeste
    Et punktfeste er en referanse til et geografisk punkt med en rett til å benytte et visst areal omkring dette punktet. Festetomter er i dag oftest oppmålte og markert med egne grensemerker.
  • Fritak § 7
    Kommunestyret har mulighet til å innvilge fritak for eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven § 7. Kommunestyret bestemmer også hvilke bokstaver de ønsker å gi fritak etter. Kommunestyret er ikke pliktig til å gi fritak etter § 7, selv om vilkårene for å gi fritak er oppfylt. Kilde: https://lovdata.no/lov/1975-06-06-29/§7
  • Forhold omkring eiendom (ytre faktor/YF)
    Forhold omkring eiendom, tidligere kalt ytre faktor eller YF, beskriver forhold rundt eiendommen som som vil påvirke eiendommens antatte markedsverdi. Merk at det er retningslinjene for taksering for den enkelte kommune som gjelder. I retningslinjene for taksering vil set stå noe om hvordan faktoren vurderes. Faktoren forhold omkring eiendom er en skjønnsmessig vurderingsfaktor. Eksempler på forhold omrking eiendom som kan ha betydning for den antatte markedsverdien: Støy Nærhet til vei/flyplasser Gangavstand til parkering Tilgjengelighet til eller nærhet til sjø Utsikt Beliggenhet Reguleringsmessige forhold Terrengforhold
  • Vurderingsfaktor
    En vurderingsfaktor en en skjønnsmessig faktor som benyttes for å justere eiendommens verdi opp eller ned, som et hjelpemiddel for å komme fram til eiendommens antatte markedsverdi. Informasjon om hvordan vurderingsfaktorer benyttes i den enkelte kommune, finner man i den enkelte kommunes retninglinjer for taksering.
  • Bruksareal
    Bruksareal er alt areal som er innenfor omsluttende yttervegger. Innervegger, garasjer, vinterhager og utvendige boder skal tas med i beregningen av bruksareal. Bruksareal forkortes ofte med BRA. Illustrasjon av bruksareal - DIrektoratet for byggkvalitet
  • Bruksenhet
    En bruksenhet kan være et rom eller en samling av rom som kan benyttes til et bestemt formål. En bygning kan ha en eller flere bruksenheter. Et eksempel på en bruksenhet er en leilighet. Bygninger hvor det normalt vil kunne oppholde seg mennesker skal ha registrert bruksenhet, og oftest en offisiell adresse. Bygninger som ikke har en reell bruksenhet, tildeles en fiktiv bruksenhet som kalles unummerert bruksenhet. Unummererte bruksenheter benyttes oftest på garasjer, naust og lagerbygninger med tilsvarende. Det finnes ulike typer bruksenheter: Bolig (også kalt boenhet) Ikke godkjent bolig Fritidsbolig Annet Unummerert bruksenhet
  • Bygningsnummer (BID)
    Bygningsnummer er bygningens identitet, litt på samme måte som ditt fødselsnummer. Hver bygning får tildelt et bygningsnummer. TIlbygg, påbygg og ombygginger får tildelt løpenummer. Bygningsnumre vil kunne settes til utgått, og blir aldri brukt om igjen på andre bygninger. Dette betyr at informasjon om en bygning vil kunne være evigvarende, også etter at selve bygningen er blitt historie. TIlbygg, påbygg og ombygginger får tildelt løpenummer. Bygningsnummer er ofte forkortet som BID. Enebolig 188800000 TIlbygg til enebolig 1888000000-1
  • Matrikkelføringsinstruks
    Føringsinstruksen for matrikkelen (matrikkelføringsinstruks) er utarbeidet og forvaltes av Kartverket. Den gjelder all føring av informasjon i matrikkelen, uavhengig av oppdateringsklient.
  • Kommunenummer
    Kommunenummer er nummer for å identifisere kommuner eller kommunefrie områder. Kommunenummeret er firesifret. De to første sifrene er det samme som fylkesnummeret.
  • Kommunal takst
    Kommunal takst er den taksten som sakkyndig nemnd kommer frem til gjennom taksering etter kommunens retningslinjer. Dette fraviker gjerne litt fra formuestaksten eller boligverdien som Skatteetaten benytter til formuesbeskatning av eiendommene. Likevel er målet at begge skal representere markedsverdien eiendommen skal kunne ventes omsatt for ved et fritt salg.
  • Skatteetatens formuesgrunnlag/boligverdier
    I stedet for at kommunen selv fastsetter eiendomsskattetakster for boligeiendom, kan kommunen velge å benytte Skatteetatens beregnede boligverdier/formuesgrunnlag som grunnlag for å skrive ut eiendomsskatt. Boligverdiene skal gjenspeile antatt omsetningsverdi, og de blir endret årlig i tråd med prisutviklingen i markedet. I det tilfelle eiendomsskatten er basert på Skatteetatens beregnede boligverdi, og boligeier mener at verdien er feil/for høy, må forholdet tas opp med Skatteetaten (se skattemeldingen).
  • Seksjonsnummer
    Seksjonering foregår når man deler en grunneiendom og ofte også bygninger inn i selvstendige enheter. Særlig i rekkehus og blokker kan bygningsdeler bli tildelt eget seksjonsnummer. Dette medfører at seksjonen kan selges fritt i markedet av den som har eierrettigheten til seksjonen. Hver enkelt enhet får sitt eget seksjonsnummer, men har samme gårds- og bruksnummer. Seksjonsnummer er ofte forkortet med Snr.
  • Hjemmelshaver
    Hjemmelshaveren er den som har hjemmel til eiendommen, altså den som er eier av eiendommen. En eiendom kan ha en eller flere eiere, og dermed også en eller flere hjemmelshavere.
  • Gårds- og bruksnummer (GID)
    Gårds- og bruksnummer kalles gjerne for eiendommens identitet. Alle eiendommer har sitt eget gårds- og bruksnummer. Gårdsnummer er det nummeret gården hadde som eiendommen er fradelt fra. Alle nyere fradelinger får alltid samme gårdsnummer, mens bruksnummeret er det neste ledige bruksnummeret i den samme gårdsserien. Gårds- og bruksnummer er ofte forkortet som GID.
  • Skattesats/promillesats
    Skattesats er hvor mye kommunen kan beskatte av eiendommens eiendomsskattegrunnlag. Skattesatsen oppgis i promille eller i kroner per 1000 kroner av eiendomsskattegrunnlaget. Skattesats benevnes også som promillesats.
  • Eierrepresentant
    Eierrepresentant vil være hjemmelshave eller fester - eller den disse bemyndiger til å representere seg. Der eiendommer eies av firmaer eller er registrerte som egne aksjeselskaper vil registrert bemyndiget person i Brønnøysundregistrene kunne være eiendommens eierrepresentant.
  • Kvadratmeterpris
    Kvadratmeterpris er en gjennomsnittlig pris per kvadratmeter for ulike bygningsgrupper eller bygningstyper. Kvadratmeterpris bygger som regel på analyser av omsatte (solgte) eiendommer i kommunen. Kvadratmeterpris kan også kalles sjablong.
  • Sameie
    Et sameie oppstår når noen eier noe sammen. Det kan være naboer som eier samme vei eller samme eiendom, eller det kan være personer eller bedrifter som eier samme bygning.
  • Retningslinjer for taksering
    Retningslinjer for taksering, også kalt takseringsretningslinjer, er et nødvendig hjelpeverktøy i sakkyndig nemnd sitt arbeid med taksering for eiendomsskatt. Retningslinjene skal sikre likebehandling av skattyterne. Retningslinjene inneholder også sjablonger/kvadratmeterpriser og beskrivelser om hvordan eiendommer og bygninger på eiendommen skal vurderes. Takseringsretningslinjene skal sikre korrekte takstnivåer og likebehandling av skattyterne.
  • Grunnbok
    Grunnboken er et register over alle tinglyste eiendommer. I grunnboken finner man informasjon om hva som er tinglyst på eiendommen, rettigheter, servitutter og heftelser. Hver eiendom har sine egne grunnboksblad. Grunnboken er åpent tilgjengelig på: https://seeiendom.no Logg inn med bankID for å se grunnboken.
  • Sonefaktor
    Sonefaktor er en faktor som benyttes for å korrigere takstene for systematiske prisforskjeller i ulike områder i kommunen. Det er vanlig at verdinivået i en kommune er ulikt i ulike geografiske områder, for eksempel kan sentrumsnære eiendommer kanskje selges for en høyere pris enn eiendommer som ligger langt unna sentrum.
  • Eiendomsskattekontoret
    Eiendomsskattekontoret er sekretariat for sakkyndig nemnd og klagenemnda. De bistår med å samle inn rett grunnlag saksbehandling for nemndene, forbereder klagesaker for nemndene, forbereder søknader om fritak til kommunestyret, forbereder saker om nedsettelse eller ettergivelse til formannskapet, sørger for mottak av henvendelser og publikum og gir veiledning med tanke på rettighetene til skattyterne.
  • Matrikkelnummer
    Alle eiendommer er identifisert med et unikt nummer, kalt et matrikkelnummer. Matrikkelnummeret består av kommunenummer, gårdsnummer, bruksnummer, eventuelt festenummer og/eller seksjonsnummer. For å finne eiendommen din på norgeskart.no kan du søke på matrikkelnummeret eller adressen.
  • Sakkyndig nemnd
    Sakkyndig nemnd oppnevnes av kommunestyret. Sakkyndig nemnd har ansvaret for å sette og vedta takster på alle eiendommer det skal skrives ut eiendomsskatt på. Sakkyndig nemnd er også ansvarlig for retningslinjer for takseringen. Kommunestyret oppnevner minst tre personer som utgjør sakkyndig nemnd.
  • Boenhet
    En boenhet er en selvstendig enhet i en bygning, som består av ett eller flere rom med separat inngang, egen bad/wc og kjøkkendel.
  • Boareal (BOA)/P-rom
    Boareal er innvendig bruksareal untatt bodarealer. Kott, boder, garasjer, terrasser, balkonger, altaner og verandaer tas ikke med i boarealet. Forskjellen på boareal og bruksareal, er at for bruksareal skal alt areal innenfor ytterveggene tas med. For kommunal taksering for eiendomsskatt benyttes bruksareal, eventuelt bruttoareal for næringseiendommer. Skatteetatens boligverdier/formuesgrunnlag benytter P-rom (boareal). Etter 01.01.2008 har begrepet BOA (boligareal) utgått og blitt erstattet av primærrom (P-ROM). Kilder: NS 3940, https://www.kartverket.no/eiendom/lokal-matrikkelmyndighet/foringsinstruks-for-matrikkelen
  • Synfaring
    Synfaring blir også kalt besiktigelse eller befaring. I eiendomsskattesammenheng betår synfaringen av innsamling og kontroll av faktaopplysninger og funksjon (på og rundt eiendommen og bygningene), samt dokumentasjon. Synfarer kontrollerer og dokumenterer faktaopplysninger som bygningsstatus, bruksareal og etasjer. Snfarer ser også på bygningenes funksjon. I de fleste tilfeller tar synfarer bilder av bygningene og eiendommen.
  • Reduksjonsfaktor
    Man skiller mellom obligatorisk reduksjonsfaktor og lokal reduksjonsfaktor. Den obligatoriske reduksjonsfaktoren er lovfestet i eiendomsskatteloven §§ 8 A-2 og 8 C-1. Her følger det av loven at bolig- og fritidseiendommer skal gis en obligatorisk reduksjonsfaktor på 30%. Det er dermed kun 70% av takstgrunnlaget som skal legges til grunn for beregning av eiendomsskatten. I tillegg er det mulig for kommunestyret å vedta en lokal reduksjonsfaktor. Den lokale reduksjonsfaktoren må gis til alle eiendomstyper i kommunen. Den lokale reduksjonsfaktoren kommer også i tillegg til den obligatoriske reduksjonsfaktoren på bolig- og fritidseiendommer. Det betyr at hvis kommunestyret vedtar en lokal reduksjonsfaktor på 15%, så vil bolig- og fritidseiendommer få totalt 45% i reduksjonsfaktor, og dermed er det kun 55% av takstgrunnlaget som legges til grunn, men for øvrige eiendommer er det fortsatt 85% av takstgrunnlaget som det beregnes eiendomsskatt på. Kilde: https://lovdata.no/lov/1975-06-06-29/§8a-2 https://lovdata.no/lov/1975-06-06-29/§8c-1
  • Regningsmottaker
    Regningsmottaker kan være andre enn eiere av en eiendom. Eiere kan inngå avtaler med en enkelt person eller regnskapsfører som kan være mottaker av regninger på kommunale avgifter knyttet til eiendommen. I disse tilfellene må må eier selv gi beskjed til kommunen hvem som skal være regninsmottaker.
  • Etasjefaktor
    Etasjefaktor kan brukes for å justere taksten i henhold til bygningenes etasjer. Det varierer fra kommune til kommune om man bruker etasjefaktorer i kommunal taksering eller ikke, og hvilke faktorer man bruker. Eksempel: X kommune ser at kjellere bolighus har lavere verdi enn hovedetasjer. X kommune setter kjellere i bolighus til å ha 50% verdi ved kommunal taksering. For å finne ut om din kommune bruker etasjefaktor, se retningslinjer for taksering for den aktuelle kommunen.
  • Alternativt areal
    Alternativt areal benyttes ofte til å registrere garasje-, vinderhage-, bod- eller carportarealer i matrikkelen. Alternativt areal er to felter i det som kalles kommunal del i Matrikkelen. Det ar valgfritt for kommunene å registrere alternativt areal.
  • Hvilke skattesatser kan benyttes?
    Kommunestyret bestemmer årlig skattesatsen i sin budsjettbehandling i desember. For boliger og fritidsboliger kan kommunestyret velge å sette skattesatsen til mellom 1 og 4 promille. For øvrige eiendommer kan skattesatsen settes til mellom 1 og 7 promille.
  • Hvordan beregnes eiendomsskatten?
    Eiendomsskatten beregnes etter en grovmasket taksering, og eiendomsskattetaksten skal gjenspeile markedsverdien, i henhold til eiendomsskatteloven § 8 A-2: "Verdet av eigedomen skal setjast til det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal." For å finne ut hvordan eiendomsskatten på din eiendom er beregnet, må du ta kontakt med kommunen. Dersom kommunen er i en prosess med å omtaksere eiendommene for eiendomsskatt, eller i en prosess med å innføre eiendomsskatt, vil du først få tilsendt grunnlaget for eiendomsskatt og hvor mye du skal betale når eiendomsskatten skrives ut. Dette skal skje innen 1. mars det aktuelle skatteåret, eller innen 1. juni det året kommunen innfører eiendomsskatt for første gang.
  • Hva er eiendomsskatt?
    Eiendomsskatt er en kommunal skatt. I motsetning til vanlige skatter og avgifter som Stortinget bestemmer, er eiendomsskatten en skatt som kommunen kan velge å innføre. De kontrollerer og disponerer bruken av den selv, blant annet for å tilby et godt tjenestetilbud til sine innbyggere. For at kommunen skal ha mulighet til å skrive ut eiendomsskatt må kommunestyret i kommunen fatte et årlig vedtak om eiendomsskatt. Dette gjøres i forbindelse med budsjettvedtaket i desember året før skatteåret. Eiendomsskatten er en objektskatt som kun tar hensyn til objektet (eiendommen). Den tar ikke hensyn til betalingsevne eller andre subjektive forhold. Eiendomsskatten beregnes etter en grovmasket taksering, og eiendomsskattetaksten skal gjenspeile markedsverdien, i henhold til eiendomsskatteloven § 8 A-2: "Verdet av eigedomen skal setjast til det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal." Kilde: https://lovdata.no/lov/1975-06-06-29/§8a-2
  • Hvem bestemmer skattesatsen?
    Kommunestyret bestemmer skattesatsen. Dette bestemmes årlig i kommunestyrets budsjettbehandling i desember. For boliger og fritidsboliger kan kommunestyret velge å sette skattesatsen til mellom 1 og 4 promille. For øvrige eiendommer kan skattesatsen settes til mellom 1 og 7 promille.
  • Hva er kommunestyrets rolle innenfor eiendomsskatten?
    Kommunestyret vedtar at det skal være eiendomsskatt i kommunen, hvilke eiendommer som skal betale eiendomsskatt, hvor mye, hvem som skal få fritak etter eiendomsskatteloven § 7, om det skal gis bunnfradrag til boenheter og størrelsen på denne, og om det skal gjennomføres ny kommunal taksering etter 10 år.
  • Hva er formannskapets rolle innenfor eiendomsskatten?
    Formannskapet kan klage på takstene som sakkyndig nemnd fastsetter. De kan også ettergi eller sette ned eiendomsskatten til en skattyter hvis det er særs urimelig at eiendomsskatten kreves inn for den skattyteren.
  • Må jeg betale fakturaen på eiendomsskatt når jeg har sendt inn klage?
    Ja, du må betale fakturaen selv om du har sendt inn klage på eiendomsskatten. I henhold til eiendomsskatteloven § 25 tredje ledd er man pliktig til å betale eiendomsskatten selv om man har sendt inn klage. Dersom klagen medfører endring på eiendomsskatten, vil eiendomsskatten korrigeres, og for mye innbetalt eiendomsskatt vil bli tilbakebetalt. Kilde: https://lovdata.no/lov/1975-06-06-29/§25
  • Hva gjør jeg hvis jeg har mange regninger til forfall, og ikke får betalt faktura på eiendomsskatt?
    Dersom du ikke får betalt faktura på eiendomsskatt må du ta kontakt med kommunen for å inngå en betalingsavtale, eller for å søke om betalingsutsettelse. De aller fleste kommuner er behjelpelige og finner løsninger som vil passe godt for betalingsevnen.
  • Hvor mye skal jeg betale i eiendomsskatt?
    For å finne ut hvor mye du skal betale i eiendomsskatt, må du ta kontakt med kommunen. Dersom kommunen er i en prosess med å omtaksere eiendommene for eiendomsskatt, eller i en prosess med å innføre eiendomsskatt, vil du først få tilsendt grunnlaget for eiendomsskatt og hvor mye du skal betale når eiendomsskatten skrives ut. Dette skal skje innen 1. mars det aktuelle skatteåret, eller innen 1. juni det året kommunen innfører eiendomsskatt for første gang. Dersom du ikke har fått tilsendt skatteseddel enda, og du ikke vet hva taksten eller eiendomsskatten blir, kan du ta utgangspunkt i følgende: Eiendomsskattetaksten skal gjenspeile antatt markedsverdi For boliger og fritidsboliger kan kommunestyret velge å sette skattesatsen til mellom 1 og 4 promille For bolig- og fritidseiendommer gis den oblitgatorisk reduksjonsfaktor på 30%, som trekkes fra skattegrunnlaget. Dette er gitt at det står en boligbygning eller fritidsbygning på eiendommen For øvrige eiendommer kan skattesatsen settes til mellom 1 og 7 promille Eventuell lokal reduksjonsfaktor trekkes fra taksten (sjeldent benyttet i dag) Regnestykket blir slik: Takst - 30% obligatorisk reduksjonsfaktor for bolig- og fritidseiendommer - eventuell lokal reduksjonsfaktor - Bunnfradrag (kronebeløp) * promillesats = eiendomsskatt per år
  • Eiendommen er solgt, men faktura for eiendomsskatt sendes til tidligere eier, hva gjør jeg?
    Eiendomsskattekontoret bør varsles om dette, så vil de kunne rette opp i det. Dette skjer ofte dersom en eiendom selges tett oppunder utsendelse av fakturaer fra kommunen. Det tar alltid noe tid mellom at eiendommen selges, blir tinglyst, og til at overdrivelsen av eiendommen registreres i Matrikkelen.
  • Når kommer regningen for eiendomsskatt?
    Kommunestyret bestemmer i forbindelse med sitt årlige budsjett antall terminer eiendomsskatten skal ha. Eiendomsskatten faktureres som regel samtidig med de øvrige kommunale avgiftene, med mindre terminantallet er ulikt. Kommunens hjemmeside bruker å inneholde opplysninger om antall terminer og når faktuarene for eiendomsskatt/kommunale gebyr kommer.
  • Hvem skal betale eiendomsskatten?
    Det er eier av eiendommen som er debitor for eiendomsskatten. Det er dermed eier av eiendommen som må betale eiendomsskatten. Dersom eier ønsker å viderefakturere eiendomsskatten, så er dette et privatrettslig anliggende. Kommunen må uansett forholde seg til eier av eiendommen.
  • Må jeg betale faktura på eiendomsskatt når taksten er feil?
    Ja, du må betale fakturaen selv om du mener at taksten er feil. Dersom du mener at taksten er feil må du sende inn klage. I henhold til eiendomsskatteloven § 25 tredje ledd er man pliktig til å betale eiendomsskatten selv om man har sendt inn klage. Dersom klagen medfører endring på eiendomsskatten, vil eiendomsskatten korrigeres, og for mye innbetalt eiendomsskatt vil bli tilbakebetalt. Kilde: https://lovdata.no/lov/1975-06-06-29/§25
  • Hvem får fakturaen for eiendomsskatt når det er flere eiere på samme eiendom?
    Fakturaen for eiendomsskatt sendes kun til den som er registrert som fakturamottaker hos kommunen. Det er opp til fakturamottakeren å fordele regningen mellom eierne. Dersom man ønsker å endre fakturamottaker må det varsles skriftlig til kommunen, og helst av den eieren som skal motta fakturaen.
  • Kan jeg nekte synfaring av eiendommen min?
    Eier er pliktig etter eiendomsskattelovens § 31 til å medvirke til synfaring. Dette innebærer å dele informasjon om eiendommen som kommunen trenger til sitt arbeide. Kommunen kan gi pålegg dersom eier ikke etterfølger kravene, med et tilhørende forsinkelsegebyr. Dersom du likevel nekter synfarer å gå inn på eiendommen, gjennomføres det uansett en taksering av eiendommen ut fra den informasjon som ellers er tilgjengelig. Du vil risikere at forhold på eiendommen som skulle tilsi en verdireduksjon ikke kan dokumenteres eller tas hensyn til ved takstfastsettelsen. Kilde: https://lovdata.no/lov/1975-06-06-29/§31
  • Må jeg være tilstede når synfarer kommer på eiendommen min?
    Det er ikke nødvendig at eiere eller representanter for disse deltar på synfaringen. Eiendomsskatteloven setter krav om en utvendig synfaring, og synfarer skal ikke inn i huset ditt. Taksering for eiendomsskatt er forstått av lovgiver og rettsapparatet til å være en grovmasket taksering. Dersom synfarer likevel mener at det er behov for din tilstedeverelse, vil synfarer ta kontakt med deg. Dersom du selv likevel ønsker å delta på synfaring, kan du melde fra om det til kommunen. Det er ofte frister for påmelding til synfaring, dette bør du sjekke med kommunen dersom du ønsker å melde deg på.
  • Hvorfor tar synfarer bilder av eiendommen og bygningene?
    Synfarer sin oppgave er være «øynene» til sakkyndig nemnd. Bildene som blir tatt under synfaringen er med på å dokumentere forhold på og omkring eiendommen, og at bygningene faktisk står på eiendommen. Et godt bildegrunnlag er med på å sikre likebehandling, og gjør arbeidet til sakkyndig nemnd enklere. Bildematerialet vil også være til god hjelp når kommunen skal forvalte eiendomsskatten i årene etter et takseringsprosjekt. Det er enklere å vurdere klager når det foreligger god dokumentasjon. Kravet til dokumentasjon følger også av eiendomsskatteloven § 29, hvor det er et krav om «stutt grunngjeving» for vedtak i forbindelse med eiendomsskattesaker. Kilde: https://lovdata.no/lov/1975-06-06-29/§29
  • Hvordan foregår synfaringen?
    Synfarer sin oppgave er være «øynene» til sakkyndig nemnd. Dette gjennomføres ved at synfarer tar bilder av eiendommen og bygninger på eiendommen. Synfarer sjekker om bygningene som er oppført i matrikkelen faktisk står der, og om det er oppført noen nye bygninger som ikke er registrert i matrikkelen fra før av. I tillegg måler synfarer opp arealet på bygningene dersom det mangler, eller hvis det åpenbart er feil. Oppmålingen skjer utvendig, hvor veggtykkelsen trekkes fra, slik at man finner bruksarealet til bygningen. Synfarer skal alltid ha på seg vest og ID-kort, og han ringer/banker på døren. De er nødt til å gå inn i hagen og gå rundt bygningene for å ta bilder fra alle vinkler, samt samle inn nødvendig informasjon om eiendommen til sakkyndig nemnd. Det er nemnda som ut fra alle opplysningene synfarer har samlet inn, i tillegg til sine sjablonger og retningslinjer, som vedtar taksten på eiendommen.
  • Vet synfarer hva taksten blir?
    Synfarer har ingen opplysninger om takst ute i felt. Taksten blir fastsatt av sakkyndig nemnd etter at synfarer har besøkt din eiendom.
  • Får jeg beskjed om hvilken dag synfarer kommer til min eiendom?
    I forkant av synfaringen vil du motta et varsel om når feltarbeidet starter opp. Du vil ikke få en egen melding om når synfarer kommer til din eiendom, eller når synfarer er i ditt område. Hvis du ønsker å være tilstede så må du selv varsle ifra om det. Da vil du bli kontaktet av synfarer når det nærmer seg, for å avtale tidspunkt for synfaring.
  • Skal synfarer inn i huset mitt?
    Synfarer skal ikke inn i huset ditt. Synfaringen er kun en utvendig befaring, og det er ikke nødvendig at man er tilstede for dette. Eiere kan likevel melde fra om at de ønsker å være tilstede ved synfaringen, dersom de ønsker det selv.
  • Når får jeg vite hva eiendomsskattetaksten blir?
    I forbindelse med utskriving av eiendomsskatt skal eierne motta en skatteseddel. Dette skal skje innen 1. mars i det aktuelle skatteåret. Det mest vanlige er at skattesedlene sendes ut i slutten av februar i skatteåret. Årlig skatteseddel vil i en kommune normalt ikke inneholde detaljert informasjon om taksten når taksten ikke er endret fra foregående år. Av både skatteliste og skatteseddel skal følgende informasjon fremgå: Identifikasjon av skatteobjektet/eiendommen (gnr/bnr), fastsatt eiendomsskattetakst, obligatorisk reduksjon 30 % for boligeiendommer og fritidseiendommer, bruk av eventuelt bunnfradrag for boliger og fritidseiendommer, skattesats samt utregnet skattebeløp. Det året taksten er ny eller endret fra foregående år, vil eier også få tilsendt informasjon om hvordan den nye taksten er beregnet.
  • Jeg har en etasje som ikke er innredet, hvorfor får jeg eiendomsskatt på det?
    Eiendomsskatt er en objektskatt. Det er objektets markedsverdi som skal gjenspeile eiendomsskattetaksten. En etasje som ikke er fullstendig innredet vil fortsatt ha en verdi, og derfor vil den være med i beregningsgrunnlaget for eiendommens skattetakst.
  • Har eiendommens geografiske beliggenhet i kommunen betydning for eiendomsskattetaksten?
    Hvis eiendommens geografiske beliggenhet i kommunen har noe å si for for markedsverdien, så vil den med stor sannsynlighet ha det for eiendomsskasttetaksten også. Eiendomsskattetaksten skal gjenspeile markedsverdien eiendommen kan få ved et fritt salg ut ifra sin bruksegenskap, innretning og lokalisering. Sakkyndig nemnd benytter gjerne sonefaktor for å korrigere takstene for prisforskjeller i ulike geografiske områder i kommunen.
  • Jeg har tidligere bygget nytt hus, hytte, garasje eller tilbygg. Hvordan påvirker dette eiendomsskattetaksten?
    Dersom du har bygget nytt hus, hytte, garasje eller tilbygg etter at eiendomsskattetaksten er fastsatt, vil det være mulig å omtaksere eiendommen etter eiendomsskatteloven § 8 A-3 femte ledd. Det følger av eiendomsskatteloven § 8 A-3 annet ledd at det skal gjennomføres en ny taksering hvert 10. år. Slik at den taksten du fikk i år 1 skal i utgangspunktet stå fast de neste 10 årene. Unntaket fra denne regelen er hvis det skjer vesentlige endringer på en eiendom. Når eiendommen omtakseres, skal den verdsettes etter de samme prinsipper som gjaldt for det året skattetaksten først ble fastsatt, slik at eventuelle markedssvingninger, blir ikke tatt med i omtakseringen. Det vil først bli hensyntatt når det gjennomføres en helt nye takseringsrunde etter de 10 årene. Kilde: https://lovdata.no/lov/1975-06-06-29/§8a-3
  • Eiendomsskattetaksten på eiendommen min er for høy, er det noe som er feil?
    Dersom du mener eiendomsskattetaksten på eiendommen din er for høy (overstiger antatt markedsverdi), kan du ta kontakt med kommunen for å høre om det er gjort en feil. Eiendomsskattekontoret vil som regel være behjelpelige med å avklare og forklare forholdene rundt eiendomsskattetaksten. Alternativt kan du sende inn en formell klage på eiendomsskattetaksten, der du begrunner hvorfor du synes at taksten er for høy.
  • Hvorfor stemmer ikke eiendomsskattetaksten med likningsverdien på huset mitt?
    Likningsverdi er i dag formuesverdi. Formuesverdien er 25% av boligens markedsverdi etter Skatteetatens og SSB sine beregninger. Det benyttes forskjellige metoder ut ifra de forskjellige myndigheters regelverk, men målet er det samme, og det er å finne markedsverdien på din eiendom, uten at man faktisk må selge den. Begge metodene prøver å ta hensyn til forsiktighetsmarginer, slik at verdien ikke overstiger faktisk markedsverdi ved fritt salg. Dersom du likevel mener at verdien er for høy, så må du benytte deg av adgangen og rettigheten til å klage. For formuesverdi er det skatteetaten det skal rettes klage mot, og for lokal eiendomsskattetakst er det kommunen det skal rettes klage mot.
  • Er det mulig å få innsyn i eiendomsskattetaksten for andres eiendom?
    Selve taksten kan man få innsyn i via skattelisten som legges ut til offentlig gjennomsyn hvert år. Det er ikke mulig å få innsyn i detaljene som ligger bak taksten siden dette er taushetsbelagt informasjon, jf. skatteforvaltningsloven kapittel 3. Det er bare hjemmelshaver eller juridisk representant for denne som har rett på innsyn i takstgrunnlaget eller fohold som er tatt i betraktning ved utregning av taksten på eiendommen. Det er med andre ord ikke nok å være i ekteskap med, eller ha slektsforhold til hjemmelshaveren for å få innsyn. Dersom andre skal representere hjemmelshaver kreves det signert fullmakt fra hjemmelshaver.
  • Jeg har revet bygninger på eiendommen min, har det betydning for eiendomsskattetaksten?
    Hvis bygninger på eiendommen din rives eller brennes er det viktig at kommunen blir varslet om dette, slik at eiendommen omtakseres etter eiendomsskatteloven § 8 A-3 femte ledd. Det følger av eiendomsskatteloven § 8 A-3 annet ledd at det skal gjennomføres en ny taksering hvert 10. år. Slik at den taksten du fikk i år 1 skal i utgangspunktet stå fast de neste 10 årene. Unntaket fra denne regelen er hvis bygninger rives eller blir ødelagt i brann. For at bygningene som ikke eksistrerer lengre skal bli tatt ut av eiendommens takstgrunnlag må kommunen varsles. Kilde: https://lovdata.no/lov/1975-06-06-29/§8a-3
  • Er det mulig å få innsyn i eiendomsskattetaksten for naboens eiendom?
    Selve taksten kan man få innsyn i via skattelisten som legges ut til offentlig gjennomsyn hvert år. Det er ikke mulig å få innsyn i detaljene som ligger bak taksten siden dette er taushetsbelagt informasjon, jf. skatteforvaltningsloven kapittel 3. Da må man selv spørre naboen om det er i orden at man får se på naboens skatteseddel. Det er bare hjemmelshaver eller juridisk representant for eiendommen som har rett på innsyn i takstgrunnlaget eller fohold som er tatt i betraktning ved utregning av taksten på eiendommen. Det er med andre ord ikke nok å være i ekteskap med, eller ha slektsforhold til hjemmelshaveren for å få innsyn. Dersom andre skal representere hjemmelshaver kreves det signert fullmakt fra hjemmelshaver.
  • Hvilke eiendommer og bygninger er det som får fritak for eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven § 7?
    Hovedregelen er at alle eiendommer skal skattlegges for eiendomsskatt dersom kommunestyret vedtar at det skal være eiendomsskatt i sin kommune. Men det finnes unntak fra skatteplikten. Eiendomsskatteloven opplister hva som skal til for at en eiendom eller bygning skal fritas. I motsetning til eiendomsskatteloven § 5, er det i § 7 kommunestyret som er myndighet over hvem de ønsker skal få fritak for eiendomsskatt. Det er viktig å bemerke at kommunestyret er ikke pliktig til å gi fritak etter § 7, og de er heller ikke pliktig til å gi fritak etter hele paragrafen. De kan velge seg ut en eller flere bokstaver å benytte. Kommunestyret avgjør som regel i forbindelse med budsjettet og eiendomsskattevedtaket om de ønsker at det skal gis fritak etter § 7, og fritaket gjelder kun for ett år av gangen. Det er mulig av kommunestyret å gi fritak det ene året, for deretter å kreve eiendomsskatt året etter. Bokstav a) Stiftelser eller institusjoner som eier eiendom, og som har allmennyttige formål kan fritas for eiendomsskatt. Dette gjelder i stor grad lag og foreninger som drives av dugnadsvirksomhet, og som ikke har formue til å betale eiendomsskatt med. Bokstav b) Historiske bygninger kan være så mangt, så her er det opp til kommunestyret å avgjøre hva som skal legges til grunn som historisk verdi. Som regel så legger de fleste kommunestyrer til grunn at det må være kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi, og som har en verdi for samfunnet for øvrig. Slike vurderinger er vanlig for kommunestyret å ta når de vedtar arealplaner med bevaringsformål. Samme begrunnelse kan benyttes for slike fritak også. De fleste kommuner som gir dette fritaket bruker å gi fritak til de historiske bygnignene som er fredet av Riksantikvaren, men også til de bygningene som er regulert til bevaring i arealplan. Slike bygninger har gjerne større vedlikeholdskostnader ved seg, i tillegg til at det er begrenset med rettigheter til hva de får lov til å gjøre med dem. Bokstav c) Det er mulig å gi fritak opptil 20 år for nye boligbygninger. Denne fritaksmuligheten benyttes for det meste i dag til å stimulere til tilflytting og boligbygging i sin kommune. Bokstav d) Det er mulig å frita bygning og grunn i visse deler av kommunen. Da er det en geografisk avgrensning som kommunestyret avgjør. Ulempen med denne fritaksmuligheten er at man kan ende opp med å frita flere skatteytere, enn hva man først planlegger. For det er ikke mulig å skille på hvilken eiendommer eller bygninger innenfor den geografiske avgrensningen som skal fritas, og det vil også bli praktisk vanskelig å opprettholde dersom eiendommer både går innenfor og utenfor den geografiske avskjermingen. Bokstav e) Fritidsboliger kan fritas. Denne fritaksmuligheten kan også benyttes for å stimulere til mer fritidsboligbygging, dersom kommunestyret ønsker seg det Kilde: https://lovdata.no/lov/1975-06-06-29/§7
  • Hvordan kan jeg få fritak etter eiendomsskatteloven § 7?
    For å kunne få fritak etter eiendsomsskatteloven § 7 kreves det årlig søknad fra eier til kommunestyret. Ta kontakt med din kommune for å finne ut mer om hvordan du søker om fritak. Dersom din eiendom har fritak fra før, kan du også ta kontakt med kommunen for å finne ut om du må søke på nytt for neste år.
  • Hvilke eiendommer og bygninger er det som får fritak for eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven § 5?
    Hovedregelen er at alle eiendommer skal skattlegges for eiendomsskatt dersom kommunestyret vedtar at det skal være eiendomsskatt i sin kommune. Men det finnes unntak fra skatteplikten. Eiendomsskatteloven opplister hva som skal til for at en eiendom eller bygning skal fritas. Bokstav a) Statlige eiendommer fritas for eiendomsskatt Det finnes unntak for når statlige eiendommer likevel skal skattlegges. For eksempel eiendommer som benyttes til boligformål eller kontorvirksomhet skal som regel skattlegges. Bokstav b) Jernbanen og eiendom knyttet til jernbanen er fritatt for eiendomsskatt Bokstav c) Kirker eller andre religiøse bygninger hvor man utøver sin tro eller religion er fritatt for eiendomsskatt. Det er derimot kun bygningene som benyttes til religionsutøvelse som er fritatt. Andre bygninger slik som for eksempel bedehus, menighetshus, samfunnshus etc. er ikke omfattet av fritaket. Bokstav d) Kommunale eiendommer er fritatt Siden det er kommunen som krever inn eiendomsskatten, og det er kommunen som bestemmer hva eiendomsskatten skal brukes til, og da er det ikke noe vits å betale til seg selv. Bokstav e) Andre staters legasjons- og konsulateiendommer kan fritas eiendomsskatt når de også fritar Norge for eiendomsskatt i sitt land. Bokstav f) Flyplasser og eiendom som eies av statens lufthavn fritas i samme utstrekning som for statlige samferdselforetak. Bokstav g) Helseforetakenes eiendom er fritatt så lenge det tjener allemennyttige formål. Bokstav h) Eiendommer som drives som landbruk eller skogbruk og anlegg i reindriftsnæringa er fritatt, men dette gjelder ikke for bolighuset på eiendommen. Våningshus og kårbolig på landbrukseiendommer er skattepliktig. Bokstav i) Deler av Finnmarkseiendommen som ikke er utbygd ennå er fritatt for eiendomsskatt. Bokstav j) Naturreservater og nasjonalparker uten bygninger med tomt og tomteareal er fritatt. Bokstav k) Lavproduktiv grunneiendom, gjerne utmarksområder, som er under statlig eierskap, enten direkte eller indirekte, er fritatt eiendomsskatt.
  • Hva må klagen på eiendomsskatt inneholde?
    Når eier klager på eiendomsskatten må eier vise til hva som klages på, altså hvilken eiendom det gjelder, og om eier klager på takst, faktainformasjon eller noe med utskrivingen. Klagen må underskrives og gjerne skriv i klagen hva ønsket endring er.
  • Hvordan blir klagen på eiendomsskatt behandlet?
    Når klagen på eiendomsskatt er sendt til kommunen vil den først bli behandlet av eiendomsskattekontoret. Eiendomsskattekontoret har ansvaret for å forberede klager på eiendomsskatt til behandling. De vil gjennomgå klagen og sjekke eventuelle faktainformasjon og bilder som ble tatt under synfaring. Litt avhengig av hva det klages på så kan det hende at eiendomsskattekontoret beslutter å synfare eiendommen på nytt for å få klarlagt saken best mulig til behandling. Dersom eiendommen skal synfares på nytt, så vil eier av eiendommen få et eget varsel om dette, og eier vil ha mulighet til å være tilstede under synfaringen. Når eiendomsskattekontoret er ferdige med sin forberedelse, skal klagen først behandles av sakkyndig nemnd som underinstans. Dersom de ikke ser at det er kommet inn nye opplysninger som medfører endring av sitt takstvedtak, eller at det kun er deler av takstvedtaket de endrer, så vil klagen sendes til klagenemnda for endelig avgjørelse. Får man fullt medhold av sakkyndig nemnd så fatter de et nytt takstvedtak, og eier får svar på klagen med opplysninger om den nye taksten, og man får ny klagerett. Dersom man ikke får fullt medhold så vil man få brev om hvordan sakkyndig nemnd har behandlet klagen før klagenemnda skal behandle klagen. Eier vil også gis rett på å uttale seg på nytt dersom eier ønsker det. Klagenemnda har også en plikt til å synfare eiendommen på nytt før de fatter vedtak i saken, med mindre det er åpenbart at det ikke er nødvendig med synfaring. Dette vil eier også få brev om. Etter at klagenemnda har behandlet klagen vil eier få svar om videre saksgang. Det er viktig å huske på at klagnemndas avgjørelse er endelig, og den kan ikke påklages videre til statsforvalteren. Neste steg videre hvis eier fortsatt er uenig i resultatet er domstolsprøving.
  • Hva kan man klage på?
    Eiere kan klage på takstvedtaket eller utskrivingsvedtaket. Takstvedtaket Dersom eier mener at den kommunale eiendomsskattetaksten er for høy og/eller er basert på feil faktum, kan takstvedtaket påklages innen en årlig klagefrist på seks uker etter at eiendomsskatten er utskrevet. Utskrivingsvedtaket Feil som kan knytte seg til eiendomsskattekontorets utskrivingsvedtak kan gjelde for eksempel bunnfradrag og obligatorisk reduksjonsfaktor for boliger og fritidseiendommer, benyttet skattesats og utregning av skatten. Utskrivingsvedtaket kan (likt som takstvedtaket) påklages innen en årlig klagefrist på seks uker etter at eiendomsskatten er utskrevet. Kilde: https://lovdata.no/lov/1975-06-06-29/§5
  • Jeg har en kjeller som er under 1,90 meter høy, hvorfor må jeg betale eiendomsskatt for det?
    Det er viktig å skille mellom måleverdig areal og takseringsverdig areal. Arealer kan være takseringsverdige selv om de ikke er måleverdige i henhold til matrikkelinstruksene og Norsk Standard 3940 (NS 3940). Ta kontakt med kommunen for å få mer informasjon om hvilket areal som er med i beregningen av eiendomsskatten.
  • Hva regnes som måleverdig høyde?
    Måleverdig høyde er når det er minimum 190 cm fra gulv til underkant av bærende konstruksjoner, og det er minimum 60 cm bredde der det er 190 cm høyde målt fra gulv, Måleverdig høyde er når det er minimum 190 cm fra gulv til underkant av bærende konstruksjoner, og det er minimum 60 cm bredde der det er 190 cm høyde målt fra gulv. Se figuren under.
  • Hva er forskjellen på loft og hovedetasje?
    I matrikkelen (kommunens eiendomsregister) er det fire ulike etasjetyper som registreres. Kjeller, underetasje, hovedetasje og loft. Selv om etasjen har skråtak vil den regnes som en hovedetasje hvis bredden er minimum 190 cm der hvor høyden målt fra gulvet er 190 cm. Illustrasjon hentet fra NS 3940 Kilde: https://www.kartverket.no/eiendom/lokal-matrikkelmyndighet/foringsinstruks-for-matrikkelen
  • Hvem kan føre matrikkelen?
    Kartverket er sentral matrikkelmyndighet, og kommunen er lokal matrikkelmyndighet. For brukere som skal føre matrikkelen, kreves det godkjenning av sentral matrikkelmyndighet (Kartverket).
  • Hvilket areal tas med i beregningen av eiendomsskatt?
    For å finne ut hviket areal som er tatt med i beregningen for din eiendom, må du se på skatteseddelen du har fått tilsendt fra kommunen, eller ta kontakt med kommunen. Arealet som tas med i beregningen av eiendomsskatt er i de fleste kommuner bruksareal for bygninger. I noen tilfeller tas også deler av eller hele tomtearealet med i beregningen. Beskrivelse av hva som tas med i beregningen av eiendomsskatten finner man i retningslinjer for taksering tilhørende den enkelte kommune. Det er viktig å skille mellom måleverdig areal og takseringsverdig areal. Arealer kan være takseringsverdige selv om de ikke er måleverdige i henhold til matrikkelinstruksene og Norsk Standard 3940 (NS 3940).
  • Kan areal takseres selv om det ikke er måleverdig?
    Arealer kan være takseringsverdige (ha en verdi) selv om de ikke er måleverdige i henhold til matrikkelinstruksen og Norsk Standard 3940 (NS 3940). Kilde: https://www.kartverket.no/eiendom/lokal-matrikkelmyndighet/foringsinstruks-for-matrikkelen
  • Hvordan måler synfarer arealet på bygningene?
    Synfarer måler opp bygningen utvendig, og trekker fra veggtykkelse, for å finne bruksarealet for bygningen. Innervegger skal inkluderes i bruksarealet. Se figuren under.
  • Hvorfor måler synfarer kun bygningene, og ikke tomtegrensene mine?
    Synfarer er på eiendommen for å samle inn informasjon som sakkyndig nemnd trenger for å sette og vedta en eiendomsskattetakst på eiendommen. Oppmåling av tomtegrenser er ikke en del av synfarers oppgave. Vurdering av arealer og grenser må gjennomføres med en grensegang eller kartforretning av kommunens oppmålingsavdeling eller de som kan representere de. For større eiendommer involveres jordskifteretten for gjennomgang av grenseforløp og eventuelle servitutter på eiendommene.
  • Bør jeg sammenføye mine eiendommer?
    Dersom man har flere teiger (bruksnummer), som til sammen utgjør en eiendom slik vi ser den fysisk i terrenget, vil kunne sammenføye disse til en teig med kun ett gårds- og bruksnummer så lenge det er samme eierforhold og rettigheter på alle teigene. Dette vil forenkle egen forvaltning av eiendommen og kommunens forvaltning av registrene. Man slipper også å motta flere eiendomsskattekrav ved å sammenføye teiger. Dette vil være fordelaktig dersom den ene teigen har en bolig og den andre har en garasje. Den teigen som boligen står på får obligatorisk reduksjonsfaktor på 30% og en skattesats på maks 4 promille. Den teigen garasjen står på vil ikke få obligatorisk reduksjonsfaktor, og promillen kan være maks 7. Det vil si at hvis disse teigene sammenføyes, vil både boligen og garasjen bli skattlagt sammen, slik at eiendommen får maks skattesats på 4, og obligatorisk reduksjonsfaktor. Kilde: https://lovdata.no/lov/1975-06-06-29/§11
  • Har man rett til å fornye en festekontrakt?
    Festere av bolig- eller fritidstomter vil etter "lov om tomtefeste" stort sett ha en ensidig rett til forlengelse av festeavtalen. I disse tilfeller må fester svare for eiendomsskatten på tomten. På festeavtaler med en helt avgrenset festeperiode, som gjelder de fleste nærignstomtene vil kommunen måtte splitte opp eiendsomsskattegrunnlaget til hjemmelshaver og fester. Det må da forelegges en kontrakt som viser at kommunen må splitte grunnlaget.
  • Hvordan vet man om man har en festetomt?
    Eier av eiendommen, kommunen eller Kartverket vil sitte med den rette informasjonen om festeavtaler. Noen få kommuner benytter i enkelte tilfeller bruksnummer på festetomter. Det er derfor ikke alltid entydig om hvorvidt eiendommer med bruksnummer er faste eiendommer eller festede eiendommer.

Finner du ikke svar på det du lurer på?

Vi jobber kontinuerlig med å oppdatere og publisere relevant informasjon om eiendomsskatt. Har du forslag til endringer eller spørsmål som burde vært besvart her?

Send oss en tilbakemelding da vel!

bottom of page